The Dead Internet Theory: Lever vi i en digital illusjon?

Internett har forandret livene våre på utallige måter, men hva hvis det vi ser på skjermene våre ikke lenger er ekte? Hva hvis mye av det vi opplever som samtaler, diskusjoner og innhold er kunstig generert? The Dead Internet Theory hevder at internett, slik vi kjenner det, allerede er «dødt», dominert av AI-generert innhold, bots og algoritmer som styrer informasjonen vi konsumerer.

Hva er The Dead Internet Theory?

Teorien antyder at majoriteten av innholdet på internett i dag ikke lages av ekte mennesker, men av avanserte algoritmer, AI-systemer og automatiserte bots. Ifølge tilhengere av denne teorien begynte denne utviklingen rundt 2016, da AI-teknologi og automatiserte systemer ble kraftige nok til å dominere nettsider, sosiale medier og søkemotorer.

Tanken bak teorien er enkel:

• Stadig mer av det vi ser på nett er generert av kunstig intelligens – fra nyhetsartikler og produktanmeldelser til sosiale medieposter og til og med diskusjoner i kommentarfelt.
• Menneskelig interaksjon blir sjeldnere fordi algoritmene prioriterer engasjement og reklameinntekter fremfor autentiske samtaler.
• Selskapene som styrer internett, har en økonomisk interesse av å automatisere innhold, slik at brukerne forblir engasjerte uten at store mengder mennesker må produsere materialet.
• Sosiale medier er nå dominert av bots og AI-generert innhold, noe som skaper en illusjon av aktivitet og samfunnsdebatt.
• AI-verktøy som ChatGPT og Bard produserer enorme mengder tekst, som igjen brukes til å trene fremtidige AI-modeller, og skaper en syklus der ekte menneskelig kreativitet forsvinner.

Hvordan internett har endret seg over tid

I internettets tidlige dager var nettet et kaos av blogger, personlige hjemmesider og uavhengige forum. Det var menneskedrevet og basert på et organisk samspill mellom mennesker. På 2000-tallet tok store selskaper kontroll, og internett ble sentralisert rundt plattformer som Facebook, YouTube og Twitter.

Dette førte til:

• Algoritmestyrt innhold: Det vi ser på nettet, styres av hva plattformer tror vi vil klikke på, ikke nødvendigvis av hva som er sant eller viktig.
• AI-generert engasjement: Mange plattformer bruker bots og AI til å opprettholde diskusjoner og aktivitet.
• Clickbait og sensasjonalisme: Innhold som skaper sterke følelser (sinne, frykt, sjokk) blir prioritert for å maksimere annonseinntekter.
• Automatisert nyhetsdekning: Flere store mediehus bruker nå AI for å produsere nyheter og analyser, noe som kan føre til at feil og skjevheter sprer seg ukontrollert.
• Redusert individuell kontroll: Personlige nettsteder og blogger har blitt erstattet av plattformer som dikterer hva som får synlighet.

Bot-epidemien: Hvem snakker vi egentlig med?

En av de mest bekymringsfulle aspektene ved The Dead Internet Theory er omfanget av bots og AI-generert interaksjon.

• Meta har slettet over 27 milliarder falske kontoer de siste seks årene, noe som viser hvor utbredt bots har blitt.
• X (Twitter), Facebook og Instagram flommer over av automatiserte kontoer som deler, liker og kommenterer for å skape inntrykk av aktivitet.
• AI-drevne kommentarfelt kan simulere diskusjoner og meningsutvekslinger, selv om ingen ekte mennesker er involvert.
• Markedsføringsbots skaper falsk engasjement for produkter, tjenester og politiske budskap, noe som manipulerer oppfatninger og beslutninger.
• Desinformasjon forsterkes ved hjelp av automatiserte kontoer som sprer falske nyheter raskere enn faktasjekkere kan avkrefte dem.

AI-generert innhold: Fremtiden eller faren?

Med lanseringen av ChatGPT og andre avanserte språkmodeller har AI vist seg i stand til å produsere artikler, blogger og til og med samtaler som virker autentiske. Men dette skaper også farlige utfordringer:

• Desinformasjon sprer seg raskere når AI kan generere uendelige mengder falske nyheter og propaganda.
• Menneskelig kreativitet blir erstattet av automatisert innhold som er optimalisert for algoritmer, ikke for dyp innsikt.
• Internett risikerer å bli en speilhall der AI trener på AI-generert innhold, noe som kan føre til en syklus av stadig mer fordreid informasjon.
• Kunstig genererte bilder, videoer og lydopptak kan brukes til å lage falske nyheter og dype forfalskninger som er vanskelige å avsløre.
• Kommersielle interesser dominerer: AI-generert innhold lages primært for å holde folk på plattformene lenger, noe som betyr at sensasjonelle, polariserende eller misvisende historier blir prioritert.

Finnes det håp for internett?

Internett trenger ikke å være «dødt», men det krever innsats å bevare det menneskelige elementet:

1. Støtt ekte skapere: Følg og del innhold fra personer, ikke bare populære algoritme-drevne plattformer.
2. Vær skeptisk til informasjon: Sjekk kilder og vær bevisst på hvordan AI kan manipulere informasjon.
3. Oppmuntre til menneskelig interaksjon: Delta i ekte samtaler og unngå plattformer som er dominert av automatisert innhold.
4. Regulering og transparens: Teknologiselskaper må holdes ansvarlige for åpenhet rundt AI-bruk og manipulasjon av informasjon.
5. Lær opp nye generasjoner i digital kompetanse: Forståelse av hvordan AI og algoritmer fungerer, vil være avgjørende for å unngå manipulasjon.
6. Utvikle og bruke AI-verktøy som er designet for å fremme sannhet og objektivitet: AI kan også brukes til å bekjempe desinformasjon, men må implementeres etisk.

Konklusjon

The Dead Internet Theory kan høres ut som en konspirasjon, men det er ingen tvil om at internett har forandret seg drastisk de siste årene. Mens vi fortsatt har muligheten til å styre utviklingen, må vi være bevisste på hva vi deler, hvem vi kommuniserer med, og hvordan vi bruker teknologi. Hvis vi ikke gjør noe, risikerer vi at internett i fremtiden bare blir en skygge av det menneskedrevne fellesskapet det en gang var.