«Fake it till you make it» er et uttrykk de fleste av oss kjenner til, men hva betyr det egentlig i dagens samfunn? Det brukes ofte som en strategi for å håndtere usikkerhet, vise selvsikkerhet selv når man tviler på seg selv, og takle livets utfordringer med et smil. Enten det gjelder et jobbintervju, en sosial situasjon, eller et øyeblikk hvor man må fremstå mer samlet enn man føler seg, kan det å «fake det» være et nyttig verktøy.
Det er imidlertid en hårfin grense mellom å bruke “fake” selvtillit som midlertidig støtte og å krysse over i et territorium hvor det å late som blir villedende eller skadelig. Hvor går skillet mellom “å fake det” som en midlertidig strategi og rent bedrageri?
Kraften i selvtillit, eller illusjonen av den
Det er velkjent at selvtillit kan føre deg langt. I jobbintervjuer, sosiale settinger eller lederroller lykkes ofte de som utstråler selvsikkerhet bedre. Dette betyr ikke nødvendigvis at de er mer kunnskapsrike eller bedre kvalifisert, noen ganger handler det simpelthen om hvordan de fremstår. Forskning viser at mennesker som tror på seg selv, er mer tilbøyelige til å nå sine mål, selv om de kanskje ikke har alle ferdighetene eller kunnskapen på plass fra starten.
Men hva skjer når denne selvtilliten er kunstig? Når vi projiserer en versjon av oss selv som ikke helt samsvarer med virkeligheten? Mange føler seg presset til dette, særlig i miljøer med høye forventninger og enda høyere press. Å fake selvtillit kan hjelpe deg gjennom en offentlig tale, et spenningsfylt møte eller en utfordrende sosial situasjon. Men før eller senere vil fasaden begynne å slå sprekker.
Rollen til «fake it» i arbeidslivet
Næringslivet er fullt av eksempler på mennesker som har «faket» seg til toppen – fra overdrevne CV-er til oppblåste stillingstitler og bruk av prestisjeringer som indikerer fullførte studier. Noen ganger handler det ikke om direkte løgn, men heller om å pynte på sannheten eller selge inn ferdigheter som ikke er fullt utviklet. Tenk på jobbsøkere som hevder å ha «ekspertise» innen områder de knapt har erfaring med, eller gründeren som fremstår som suksessrik lenge før selskapet faktisk går med overskudd.
På den ene siden kan dette sees på som ambisjon. Mange vellykkede mennesker vil fortelle deg at de måtte presse seg ut av komfortsonen og utstråle en selvtillit de ikke alltid følte for å nå målene sine. På den annen side er det en fare ved å overdrive denne tilnærmingen. En ukvalifisert person som sikrer seg en høytstående stilling, kan ende opp med å gjøre mer skade enn nytte – både for seg selv og for selskapet de leder.
Når det å «fake det» blir skadelig
Selv om det å «fake det» kan være en nyttig strategi for å bygge selvtillit og oppnå suksess, kan det raskt gli over i noe uetisk. Vi har alle hørt skrekkhistorier om folk som har forfalsket legitimasjon, løyet om erfaring eller utgitt seg for å være noe de ikke er. Disse historiene ender sjelden godt. Når sannheten omsider kommer frem, kan det ødelegge både omdømme, tillit og karrierer.
I noen bransjer kan det å «fake det» til og med være livsfarlig. En person som later som om de har medisinsk kompetanse, setter andres liv i fare. Det samme gjelder i yrker som ingeniør, juss eller finans. Det er en vesentlig forskjell mellom å utstråle selvtillit for å vokse og å late som man har ekspertise som kan få alvorlige konsekvenser.
Å «fake det» i sosiale medier-alderen
I dagens sosiale medieverden har presset til å «fake det» aldri vært større. Instagram- og LinkedIn-profiler er ofte kuraterte versjoner av et menneskes liv, som viser bare høydepunktene og suksessene, mens utfordringer, feiltrinn og usikkerhet skjules. Dette skaper en illusjon av perfeksjon som er vanskelig å leve opp til – både for de som projiserer den og for de som konsumerer den.
Selv om det er naturlig å ville vise frem sitt beste jeg, er faren at folk begynner å tro at denne polerte online-personaen er den de alltid må være. Dette kan føre til utbrenthet, bedragerssyndrom og en følelse av frakobling fra sitt egentlige jeg. Det konstante presset for å «holde masken» kan være utmattende, spesielt når virkeligheten ikke alltid stemmer overens med glansbildet vi skaper.
Hvor går grensen mellom selvtillit og bedrag?
Så hvor går egentlig grensen? Når blir det å «fake it» skadelig, og hvordan kan vi bruke denne strategien produktivt uten å lure oss selv eller andre? La oss se på noen viktige punkter:
- Kjenn dine begrensninger: Det er fint å presse seg ut av komfortsonen, men unngå å hevde at du er noe du ikke er. Når du søker jobb eller tar på deg nye utfordringer, vær ærlig om hva du fortsatt må lære. Det er bedre å innrømme manglende kunnskap enn å late som du er ekspert.
- Bruk «faking» som verktøy, ikke krykke: Selvtillit er nøkkelen, men den må bygges på et solid grunnlag. Hvis du stadig må «fake it», er det kanskje på tide å fokusere på å utvikle de faktiske ferdighetene og erfaringene du trenger for å lykkes.
- Vær autentisk: I en tid preget av sosiale mediers perfeksjonisme er det fristende å projisere et feilfritt bilde. Men autentisitet er langt mer verdifullt på sikt. Mennesker tiltrekkes av ekte relasjoner og historier – både i arbeidslivet og privat.
- Respekter etiske grenser: I yrker med høye kompetansekrav, som helse, ingeniørfag og finans, er det avgjørende å være ærlig om sine kvalifikasjoner. Å late som om man har kompetanse som kan skade andre, er ikke bare uetisk – det er direkte farlig.
Den riktige balansen for å «fake it»
«Fake it til you make it» kan være et kraftig mantra for å overkomme frykt og usikkerhet. Men det er avgjørende å bruke denne strategien med omhu. Det er en vesentlig forskjell mellom å utstråle selvtillit for personlig vekst og å late som for å lure andre. Suksess i livet og karrieren handler om å finne balansen – å bruke selvtillit som drivkraft, samtidig som man forblir jordnær og autentisk.
I bunn og grunn handler det ikke om å late som om du er noen andre. Det dreier seg om å ha nok tro på deg selv til å ta det neste steget, selv i møte med tvil. Ved å utvikle reelle ferdigheter, omfavne sårbarhet og holde fast ved dine verdier, vil du ikke bare «make it» – du vil blomstre.