Jobber du med design, merkevarebygging eller utvikling? Da har du sannsynligvis støtt på begreper som designmanual, merkevarehåndbok og styleguide. Selv om disse kan virke overlappende, representerer de ulike aspekter ved å opprettholde en konsekvent visuell identitet. Men hva er egentlig forskjellene, og hvilket dokument trenger du for å sikre at merkevaren din kommuniserer riktig? I denne artikkelen skal vi rydde opp i begrepsforvirringen og vise deg hvordan disse retningslinjene kan styrke din merkevare.
En jungel av begreper
La oss først klargjøre at mange av disse begrepene i bunn og grunn handler om det samme: hvordan du presenterer og forvalter en merkevare. Likevel ligger forskjellene i detaljene. En merkevarehåndbok (eller brandbook), en designmanual og en styleguide kan alle inneholde lignende informasjon, men de adresserer ulike behov og målgrupper.
Merkevarehåndbok – det store bildet
En merkevarehåndbok (ofte kalt «brandbook») er et dokument som fungerer som en overordnet guide for hvordan merkevaren skal fremstå. Denne håndboken inneholder vanligvis strategiske og konseptuelle retningslinjer. Her finner du informasjon om merkevarens visjon, verdier og tone of voice. Den besvarer spørsmål som: Hvorfor eksisterer merkevaren? Hva er dens kjernebudskap? Hvordan ønsker den å bli oppfattet av målgruppen?
La oss ta et eksempel: Hvis merkevaren din står for bærekraft, vil merkevarehåndboken vise hvordan dette skal kommuniseres både visuelt og språklig. Den vil også gi innblikk i målgruppen og hvordan merkevaren skal møte deres behov, enten det er gjennom produkter, tjenester eller kommunikasjon.
Designmanual – hvordan merkevaren ser ut
Mens merkevarehåndboken gir en strategisk oversikt, går designmanualen mer detaljert inn i den visuelle identiteten. Dette dokumentet viser hvordan du skal bruke logoen, hvilke farger og fonter som gjelder, og hvordan du kan tilpasse designet til ulike flater som trykk, nettsider eller sosiale medier.
En designmanual er altså den visuelle oppskriften på merkevaren din. Den sikrer at alle som jobber med merkevaren – enten det er designere, utviklere eller markedsførere – har klare retningslinjer for bruk av de ulike grafiske elementene. Dette bidrar til konsistens og gjenkjennelighet, som er essensielt for å bygge en sterk merkevare.
Styleguide – for digitale flater
En styleguide går enda mer spesifikt inn på digitale flater. Den kan ses på som en utvidelse av designmanualen, men med fokus på brukergrensesnitt og digital design. Her finner du retningslinjer for alt fra knapper og ikoner til typografi og fargepaletter som skal brukes på nettsider og i apper.
For selskaper med komplekse digitale tjenester kan styleguiden også inkludere komponentbiblioteker – en samling gjenbrukbare elementer som sikrer at alt fra knappedesign til navigasjon ser og føles likt, uansett hvor brukeren befinner seg i den digitale opplevelsen.
Digital vs. fysisk identitet
En vanlig misforståelse er at merkevarer kan ha separate digitale og fysiske identiteter. I virkeligheten er merkevaren én helhet, og utfordringen ligger i å tilpasse den til ulike medier. Når vi snakker om «digital identitet», handler det egentlig om hvordan du tilpasser merkevarens visuelle og språklige uttrykk til digitale plattformer, uten å miste essensen.
For eksempel kan en farge som fungerer godt på trykk måtte justeres digitalt for å oppfylle krav til universell utforming og kontrast. Dette betyr at dokumentasjonen din må omfatte både digitale og fysiske flater – ikke splitte dem opp i separate konsepter.
Hvorfor samle alt på ett sted?
For å unngå forvirring og fragmentering av merkevaren, er det lurt å samle all dokumentasjon på ett sted. I stedet for separate håndbøker for hvert medium, bør du ha ett dokument som dekker alt fra merkevarens visjon til tekniske detaljer for digital og fysisk bruk.
Et godt eksempel er en samlet merkevarehåndbok som inkluderer både overordnede strategiske retningslinjer og konkrete designregler for digitale og fysiske flater. Dette gjør det enklere for alle som jobber med merkevaren å få tilgang til nødvendig informasjon, noe som fører til et mer konsekvent uttrykk.
Hva bør du kalle det?
For å unngå forvirring med mange ulike navn, er det lurt å bruke begrepet «merkevarehåndbok». Dette favner bredt og dekker både det strategiske og visuelle, og kan tilpasses både digitale og fysiske behov. Jobber du med en internasjonal merkevare, kan du bruke «brandbook», men prinsippet er det samme.
Konklusjon
Uansett om du kaller det merkevarehåndbok, designmanual eller styleguide, er det viktigste at dokumentet fungerer som et verktøy for å sikre at merkevaren din fremstår konsistent og troverdig. Ved å samle alt på ett sted og tenke helhetlig, kan du bygge en sterk merkevare som tilpasses alle typer medier og plattformer.
Å investere tid i å utvikle en god merkevarehåndbok er avgjørende for å bygge gjenkjennelse, tillit og en sterk tilstedeværelse i markedet.
For mer informasjon om merkevarehåndbøker og deres rolle, sjekk ut kilder som:
Del denne historien, velg plattform!
Kommentarer
Lignende innlegg
Hvis du likte det du nettop lese, kan du utforske de andre artiklene nedenfor:
