AI bildegenerator lager avatarer av meg

Bilder generert av kunstig intelligens har vært en av de store snakkisene det siste året. Forrige lørdag kveld satt jeg å eksperimenterte og lekte litt med teknologien, for å lære litt mer om den selv. 

Jeg la ut noen av resultatene på sosiale medier og fikk ganske raskt mange lignende spørsmål: «Kan du fortelle meg hvordan du laget disse?» Så da tenkte jeg at jeg kanskje burde skrive litt mer om dette, hvordan man går frem og litt om positive og negative sider med teknologien.

AI (artificial intelligence) eller KI (kunstig intelligens) på norsk, har hovedsakelig vært forbeholdt sci fi sjangeren eller teknologiske miljøer, men har med utviklingen også begynt å dukke opp i andre samfunnskretser. Temaet frekventerer ofte trendlister i sosiale medier og populæriteten til studier om emnet er økende.

Det finnes flere typer kunstig intelligens, for eksempel generativ eller analytisk AI. Det er den generative kunstig intelligensen som kan skape nytt innhold. Den kan generere helt nye bilder, tekst, lyd, videoer eller kode.

Den store hypen rundt teknologien, begynte med utgivelsen av DALL-E 2, et forbedret AI-kunstprogram fra OpenAI. Generatorens navn er en kombinasjon av kunstneren Salvador Dali og roboten WALL·E fra Pixar-filmen med samme navn. DALL-E 2 lar brukere legge inn en tekstbeskrivelse og og så genererer programmet bilder basert på beskrivelsen. Resultatet er noen ganger fantastiske, søte eller urovekkende realistiske. Andre ganger får man bilder som kan ligne på Salvador Dalí sine surrealistiske malerier.

På grunn av den raske utviklingen av teknologien og en økende interesse fra publikum, har det i senere tid kommet mange og mer spesialiserte programmer på markedet. Med disse kan du, som jeg har gjort, lage dine egne AI-genererte avatarer eller profilbilder. De fleste er ganske enkle og brukervennlige, som appen Lensa AI fra selskapet Prisma Labs. Andre alternativer er for eksempel Starry AI, Avatar AI, ProfilePicture.AI og Astria AI.

Før du prøver dette selv, må du være oppmerksom på det i dag koster litt å bruke mange av disse appene, men at teknologien blir bedre, billigere og mer tilgjengelig for hver måned som går.

Om en liten sum penger ikke virker avskrekkende, må man for at dette skal fungere, “trene opp” AI-modellen med 5-20 bilder av ansiktet du ønsker å bruke som utgangspunkt.

Her kan det være greit å passe på at man laster opp:

• Så mange bilder som appen tillater, og minst 20 bilder.
• Minst 10 nærbilder av ansikt, 5 medium utsnitt fra brystet og opp, 3 hele kroppen.
• Bilder med variasjon i bakgrunn, lys, uttrykk og øyne som ser i forskjellige retninger, men ingen andre personer på bildene!
• Ingen briller/solbriller. (Flere av mine resultater ble rare fordi jeg brukte briller på mange av originalbildene).

Det varierer litt fra app til app, men omtrent 20-60 minutter etter at du har lastet opp bildene dine, vil en opplært AI-modell være klar.

Har du lyst til å bevege deg litt lenger ut i AI generering av bilder, har NRK Beta skrevet en fin introduksjon til hvordan du kommer i gang med å lage egne bilder med AI.

Denne Twitter-tråden gir en rekke eksempler på hvordan generativ AI kan brukes, fra markedsføring og handel til det medisin og forskning. Det er likevel mest sannsynlig at det er underholdning og kunst-verden, som vil merke implementasjonen av kunstig intelligens først.

Fotografiet og digital bildebehandling drepte ikke kunsten, men katalyserte heller nye former for kunst. AI-kunst vil heller ikke drepe kunsten, teknologien er kommet for å bli og vil endre måten mange skaper kunst på. Kanskje som et verktøy i den kreative prosessen, som en skisseteknikk eller som et element i selve produksjonen. AI genererte bilder vil bringe kunsten videre og mulighetene er mange.

De kulturelle bransjene vil nok heller oppleve problemer innenfor originalitet og opphavsrett. Vi har allerede sett saker fra kreativt utøvende som mener AI-modeller har blitt så gode til etterligne, at hvem som helst kan kopiere arbeidsstilen nesten nøyaktig.

Vi har nok bare sett begynnelsen på et opphavsrettslig mareritt. For kan man trene AI-modeller på opphavsrettsbeskyttet data? Og hvem eier (om mulig) opphavsretten på det en AI-modell skaper?

I et større perspektiv kan vi også trekke inn mange andre farer ved å frigjøre bildemanipulasjonverktøy og la menneskeheten leke med dem. For selv om denne teknologien kan være både imponerende og nyttig, finnes det også mange negative konsekvenser. OpenAI har innsett dette og krever at brukere etterfølger vilkår for bruk, samt at de har laget restriksjoner i funksjonene til DALL-E, for å forhindre blant annet seksuelt eller potensielt voldelig og krenkende innhold.

Totalt sett vil det bli stadig vanskeligere å avgjøre om en tekst, lyd eller video er menneskeskapt eller ikke. Dette vil igjen ha en dyp innvirkning på tilliten vi har til medier. Den grunnleggende troen på visuell sannhet vil ikke lenger være troverdig. Deepfakes har for lengst begynt å så tvil om alt fra datingprofiler til nyhetsvideoer av politikere. Når teknologien nærmer seg masseforbruk, kan vi også se den mørke siden. Propaganda vil bli tatt til et helt nytt nivå.