FIRE (Financial Independence, Retire Early) er en bevegelse som handler om å spare så mye som mulig, med mål om å oppnå økonomisk uavhengighet, lenge før man blir pensjonist og å leve på avkastningen.

I en konfirmasjonstale for mange år siden, hørte jeg Jakob Margido Esp, snakke om å leve et godt og lykkelig liv. Han leste blant annet en liten adapsjon av Heinrich Bölls novelle om et møte mellom en amerikansk forretningsmann og en meksikansk fisker. Talen fikk meg til å innse at vi bruker alt for mye av våre liv til å etterstrebe en god utdannelse, slik at vi kan få en god jobb, som vi skal jobbe i til pensjonsalder, før vi kan lene oss tilbake å nyte pensjonisttilværelsen på tampen av livet. Bortsett fra at mange av oss dessverre ikke når pensjonsalder.

Hvorfor skal jeg pensjonere meg som 40-åring, tenker du kanskje nå. For mange handler det ikke om friheten til å ikke jobbe, men å ikke måtte jobbe 8-16, mandag til fredag, til en alder av 67 år eller mer. Hva ville du brukt tiden din på, om du ikke måtte jobbe for å få inn penger?

Kanskje har du en idé du aldri har fått realisert, et hobbyprosjekt du ikke får utøvd eller bare et ønske om mer tid til familie og venner. Eller som Finansnerden kaller det: «Fuck you-money».

Det er nettopp det FIRE handler om for meg. En gylden middelvei, med en god spareplan, som en dag vil la meg leve slik jeg ønsker. Det handler mer om å ha muligheten til å pensjonere meg når jeg vil, jobbe mindre og med det jeg virkelig har lyst til å bruke tiden min på. Det handler om å ha en godt økonomisk trygghet i tilfelle en krise inntreffer eller frihet til å kunne ta seg fri fra det man jobber med, hvis man for eksempel får lyst til å reise en plass.

Hvordan få det til?

En vanlig fremgangsmåte er å spare så mye som mulig, helst 50 % eller mer av inntekten, investere beløpet og leve lykkelig i alle sine dager på avkastningen. Men det lettere sagt enn gjort. Her kan du lese mer om Hvorfor og hvor mye bør du spare?

Før man hiver seg på FIRE-bevegelsen, kan det være lurt å starte med å regne ut hvor mye penger du trenger å spare og til slutt regne ut hvor lenge du må spare. For å bli økonomisk uavhengig må summen av dine inntekter være større enn behovet for penger. Tenker du å slutte å jobbe og kun leve på avkastningen av sparepengene, uten å gå tom, må beløpet også være stort.

Vi begynner med 4% regelen, en tommelfingerregel som brukes i pensjonsplanlegging til å bestemme hvor mye en pensjonist kan ta ut av et pensjonsfond hvert år. Regelen ble kalkulert basert på historisk avkastning i aksje- og rentemarkedet, og sier at en fondskonto aldri går tom dersom det bare tas ut 4% i året. Denne regelen prøver å gi en jevn inntektsstrøm, samtidig som den opprettholder grunnbeløpet, justert for inflasjon gjennom pensjonstiden.

Hvor mye trenger du for å leve?

Forskningsinstituttet SIFO har forsket mye på Norsk forbruk og laget et referansebudsjett som viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer hushold. Du kan regne ut ditt eget budsjett her.

Tar vi utgangspunkt i et månedsbudsjett på 25.000 kroner, litt over det SIFO mener en familie med to barn skal greie seg på i måneden, finner vi årlig forbruk ved å gange med 12 måneder, som blir 300.000 kroner. Vi kan så regne oss frem til summen man må spare til ved å dele årlig forbruk på 4%. Regnestykket blir da slik: (25.000*12) / 0,04 = 7,5 mil.

Med andre ord, bør du ha en oppspart formue på minst 7.5 millioner kroner, om du ønsker et månedsbudsjett på 25.000 kroner, som ligger innenfor 4% regelen. Det er mye penger.

Å spare på forbruket

Med 5% rente eller avkastning, må du spare 19.000 kroner i måneden i 20 år for å oppnå 7.5 millioner kroner. Tar du med inflasjon på 2.5% i beregningene, må du øke beløpet til 30.000 kroner i måneden.

For mange kan det virke ekstremt eller nærmest umulig å skulle spare så mye i måneden, uten å begynne å tjene mye mer penger, som igjen kan virke utopisk.

Det enkleste du kan gjøre for å spare mer penger, er faktisk å kutte kostnader. Det vil ikke bare øke mengden penger du kan spare hver måned, men sannsynligvis også endre noen vaner, som over tid vil spare deg enda mer penger.

I første omgang, vil de 50 kronene du ikke bruker fem dager i uken i kantinen, vokse til over 400.000 kroner med 5% avkastning. Men du vil også legge til deg nye vaner som i det lange løp endrer hvor stort månedsbudsjett du har behov for. For desto mindre du venner deg på å leve for i måneden, jo raskere vil du kunne oppnå formuen du trenger for økonomisk frihet.

Nå sier du sikkert at du har hørt dette før, «alle kan spare mye om de bare kutter ut kaffe latte og ikke bruker penger på det du setter pris på.» Men ta det helt med ro, for man oppnår ikke økonomisk frihet med å kutte ut alt som er gøy.

For å nå er slikt mål må man selvfølgelig være fornøyd med et lavere forbruk, men det må være trivsel også. Veien til økonomisk frihet for å kunne bruke penger på det som virkelig betyr noe, samtidig som man prøver å finne nye måter å få mest mulig ut av pengene vi velger å bruke.

Kutte kostnader som ikke betyr noe

Det første du bør gjøre er å kartlegge hva det er du bruker penger på. Gå igjennom kontoutskrifter og plasser utgiftene i et regnskap. Med et detaljert regnskap er det enklere å se hvilke utgifter du kan kutte ned på. De fleste av oss bruker mer penger enn nødvendig i «annet-posten», hvor blant annet matvarer, klær, elektronikk, alkohol og nikotin hører hjemme. Eller kanskje det kan være en god del penger å spare på å de faste månedlige kostnadene som, mobilabonnement, forsikringer, strøm eller rett og slett bare å bytte bank. Det er ingen grunn til å være lojal kunde, når det kan være mye å spare.

Jeg har skrevet mer detaljert om mange andre konkrete tiltak du kan gjøre for å redusere forbruket her.

Øke inntekten passivt

Det finnes mange måter å øke inntekten sin på. Det mest opplagte er selvfølgelig å forhandle om lønn eller ta seg en ekstra jobb. Men det kan også være lurt å vurdere ting som kan gi deg passive inntekter.

Passiv inntekt er regelmessige inntekter, fra noe som krever liten eller ingen innsats for å opprettholde, etter at arbeidet er utført. Det krever at man enten investerer i noe som gir en regelmessig avkastning, eller jobber med noe som i fremtiden vil generere inntekter uten at du behøver å gjøre så mye mer.

Det kan være avkastning på investeringer i aksjer, fond eller bedrifter hvor du ikke behøver å være til stede, leieinntekter, eller salg av ting som bøker, musikk, kunst eller tjenester som lett lar ser reprodusere.

Det kan være vanskelig og krevende å skaffe seg slike inntekter, men føles ofte ekstra tilfredsstillende når man få det til. Det er viktig å understreke at passiv inntekt er en inntekt du må jobbe for, men at inntekten ikke er direkte knyttet til antall timer du jobber.

For de med interesse, har jeg skrever mer om passiv inntekt her.

Leve som man ønsker

FIRE-bevegelsen er ikke for alle. Jeg ønsker for eksempel ikke å pensjonere meg så tidlig som mulig, men heller kunne jobbe med mine interesser og gleden med det, fremfor strebet etter penger. Økonomisk frihet kan bety noe annet for deg, men vi kan alle gjennom FIRE lære oss å bruke penger på det som virkelig betyr noe. Vi kan kutte på det som ikke er verdt noe, ha et større fokus på gjenbruk og en grønnere livsstil.

Del denne historien, velg plattform!

Skrevet av:

Adrian Minde, stolt pappa, filmskaper, lærer, gründer, mediepotet, teknologi-nerd, spurs-fan, skiboms, syklist, vagabond og internett-nerd. Heng deg med på min ferd.

Kommentarer

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.