Vil jobber eksistere i 2050?

Vi står på randen av en teknologisk revolusjon som kan endre arbeidsmarkedet radikalt. Automatisering og kunstig intelligens utvikler seg i et forrykende tempo. Mange eksperter spår at opptil 40 % av dagens jobber vil forsvinne innen 2050. Oxford-økonomene Dr. Carl Frey og Dr. Michael Osborne hevder at automatiseringen vil eliminere en betydelig andel av nåværende stillinger. Men betyr dette at fremtiden vil være uten arbeid?

Det er utvilsomt at teknologi forandrer måten vi jobber på. Hva vil egentlig skje med arbeidsmarkedet de neste tiårene? Må vi tilpasse oss en virkelighet der jobbene er drastisk annerledes enn dagens arbeid? Eller må vi rett og slett finne nye måter å definere arbeid på?

En fremtid basert på fleksibilitet og kontinuerlig læring

Paul Mason, direktør for ny teknologi hos Innovate UK, mener at fremtidens arbeidsmarked vil være preget av «de mest tilpasningsdyktige». Nye teknologier endrer ikke bare arbeidsprosesser, men også ferdighetene som kreves for å overleve i arbeidslivet. Fremtidens arbeidstakere kan ikke forvente «en jobb for livet», men må i stedet fylle flere ulike roller samtidig.

For å håndtere dette blir kontinuerlig utdanning avgjørende. Fremtidens arbeidere må holde seg oppdatert på de nyeste teknologiske fremskrittene og stadig utvikle nye ferdigheter. Det er ikke lenger nok å utdanne seg én gang i livet – fremtidens arbeidsmarked krever konstant læring og tilpasning. Jeg har likevel et optimistisk syn på fremtiden og tror det fortsatt vil finnes jobber så lenge vi er villige til å tilegne oss de nødvendige ferdighetene.

Dette kan imidlertid føre til en todeling av samfunnet. Fremtidens arbeidsliv kan i større grad baseres på deltids- og frilansarbeid, der selskaper ansetter folk midlertidig etter behov, og spesialisering blir nøkkelen. Dette skaper utfordringer for dem som mangler ressurser eller evner til å tilpasse seg et så dynamisk arbeidsmarked.

Et samfunn delt i to?

Vi kan stå overfor en fremtid med en todelt arbeidsstyrke: På den ene siden har vi høyt spesialiserte kunnskapsarbeidere, og på den andre siden en stor gruppe mennesker som ikke klarer å tilpasse seg og faller utenfor arbeidslivet.

Denne todelingen kan føre til økt arbeidsledighet blant dem som mangler de nødvendige ferdighetene for å delta i den nye, teknologidrevne økonomien. Færre jobber for mennesker uten høyt spesialiserte roller kan skape en større kløft mellom samfunnets vinnere og tapere.

Richard Newton, forfatter av The End of Nice: How to be Human in a World Run by Robots, påpeker at vi står overfor et valg: Vi kan enten ende opp med en todelt arbeidsstyrke og massearbeidsledighet, eller vi kan skape et samfunn som verdsetter andre typer arbeid – arbeid som ikke nødvendigvis handler om produktivitet, men om å forbedre menneskers liv og løse store samfunnsproblemer. Dette krever imidlertid at vi endrer hva vi verdsetter i samfunnet.

Et nytt syn på arbeid og verdi

I dag måles suksess i arbeidslivet hovedsakelig gjennom produktivitet og fortjeneste, men dette synet er i ferd med å bli utdatert. Teknologien gir oss muligheten til å automatisere mange jobber, men det sentrale spørsmålet er: Hva skal vi bruke denne teknologien til? Skal vi fokusere på å maksimere profitt, eller skal vi bruke teknologi til å forbedre livskvaliteten for folk flest? Mark Spelman fra Verdens økonomiske forum hevder at vi bør kombinere samfunnsverdi og aksjonærverdi for å skape en bærekraftig fremtid.

Det er på tide å redefinere hva vi betrakter som verdifullt arbeid. Mange oppgaver i samfunnet – som omsorgsarbeid og frivillig arbeid – tillegges ikke økonomisk verdi, men er likevel avgjørende for samfunnets velferd. I fremtiden må vi kanskje flytte fokuset fra tradisjonelt lønnsarbeid til verdiskapning på andre måter.