Hva er bitcoin og kryptovaluta?

Et dokument med tittelen «Bitcoin: A Peer-to-Peer Electronic Cash System», dukket opp 31. oktober 2008. Det var skrevet av en person som kalte seg Satoshi Nakamoto (ingen vet hvem dette virkelig er den dag i dag) og handlet om en desentralisert, digital valuta som skulle ta bort behovet for en sentral autoritet eller tredjepart (som for eksempel en bank), samtidig som den skulle sikre at det ikke ble gjennomført doble- eller feilaktige transaksjoner.

Bitcoin som de fleste nå har hørt om, er kort forklart en digital valuta man kan oppbevare og overføre direkte til hvem som helst, hvor som helst i verden, uten å gå via tredjeparter.

Den første bitcoin transaksjonen skjedde i januar 2009, mellom to datamaskiner eid av Satoshi Nakamoto og Hal Finney, som var en utvikler og en tidlig kryptovalutaentusiast.

Det som er allment ansett som den første handelen ved hjelp av bitcoin, ble gjennomført 22. mai 2010, også kjent som Bitcoin Pizza Day. En programutvikler med navn Laszlo Hanyecz fra Jacksonville i Florida, betalte da 10 000 bitcoins for å få to pizzaer fra restaurantkjeden Papa John’s levert på døra. Hanyecz regnet med at bitcoinene han hadde generert på sin datamaskin var verdt omlag 40 amerikanske dollar. Handelen ble dokumentert med et bilde som han la på forumet til bitcointalk, hvor han også takket for leveringen.

Bitcoin som valuta er sikkert og trygt

Den minste enheten av en bitcoin blir kalt satoshi. Det er hundre milliondeler av bitcoin (0.00000001). Dette tillater veldig små transaksjoner som tradisjonelle penger ikke kan utføre, selv om prisen for 1 bitcoin i dag har blitt veldig høy.

Bitcoin er derfor egnet som betalingsmiddel, dersom begge parter er villige, men det er viktig å merke seg at sending av bitcoin er irreversibel, og kan ikke refunderes på samme måte som en bankoverføring.

Man trenger ikke å identifisere seg når de sender bitcoin til andre. Når en avsender ønsker å utføre en transaksjon, sjekker nettverket alle tidligere transaksjoner for å bekrefte at avsenderen faktisk har tilstrekkelig med bitcoin, samt autoriteten til å sende dem.

Siden nettverket er transparent, blir statusen til transaksjonene synlig for alle. Når transaksjonen er bekreftet, kan den ikke reverseres. Dette betyr at enhver transaksjon i bitcoin nettverket ikke kan manipuleres, noe som gjør den immun mot hackere. De fleste bitcoin-hacks skjer på lommebok-nivå (din personlige «bankkonto»), hvor hackerne stjeler private nøkler (passord) og får tilgang til dine lagrede bitcoin.

Mange har uttrykt bekymring rundt bitcoin, anonymitet og at det skal brukes til å finansiere kriminalitet, men ikke umulig å spore en bitcoin-transaksjon til en bestemt person. Politi og skattemyndigheter har utviklet metoder for å identifisere brukere om nødvendig. De fleste børser er lovpålagt å utføre kundekontroll av sine kunder sine før de får kjøpe eller selge bitcoin. Dette betyr at en tildelt bitcoin-adresse mest sannsynlig er koblet til en bestemt bruker. Videre er hver transaksjon i nettverket helt transparent, så de fleste mistenkte bitcoin-formuer har latt seg spore opp. Det er altså ikke riktig at bitcoin er helt anonymt og kun brukes av kriminelle.

Desentralisert kryptovaluta

Tradisjonell fiat-valuta som kroner, dollar og euro, er penger uten en iboende verdi. De er styrt av sentralbanker som selv bestemmer hvor mye de vil trykke og utstede. Det er penger (mynter og sedler) som er erklært for å være penger, men der utstederen har ikke dekning (i f.eks. gullreserver) til å innløse dem i realverdier. Det er utelukkende tiltroen til at den neste kjøperen i rekken også vil akseptere pengene som betalingsmiddel som får dem til å bli penger.

Bitcoin blir ikke «printet» på samme måte som fiat-valuta. Nye bitcoins produseres ved at datamaskiner løser komplekse krypteringsoppgaver som igjen blir vanskeligere og krever mer datakraft, for hver oppgave som løses. Denne prosessen kalles for Mining og skal redusere risikoen for hyperinflasjon.

På toppen av dette finnes det et fastsatt antall bitcoins på 21 millioner. Det vil altså ikke produseres noen flere bitcoins etter at denne mengden er nådd. Dette gjør bitcoin attraktiv som en slags digitalt gull, hvor den i teorien vil øke i verdi, gitt at etterspørselen vokser og tilbudet forblir den samme.

Omtrent hvert fjerde år, vil det skje en såkalt halvering, hvor premien for å bidra til å sikre nettverket og mine (grave) etter bitcoin blir halvert. Den siste halveringen var i mai 2020, og det er ikke utenkelig at prisen til bitcoin går opp ved slike halveringer, hvor produksjonen og dermed tilbudet av bitcoin blir lavere.

Bitcoin er altså ikke avhengig av et sentralisert (bank)system. Fordi hver node på nettverket eies av en privat enhet, er hele nettverket kollektivt ansvarlig for å opprettholde nøyaktigheten til hovedboken. Når du sender bitcoin eller satoshi til en annen person, er hele nettverket med på å godkjenne og gjennomføre transaksjonen.

Denne prosessen kalles desentralisering, en av Bitcoin-nettverkets viktigste egenskaper. Ingen institusjon eller sentral aktør kontrollerer bitcoin-nettverket. Protokollen vedlikeholdes av en gruppe frivillige kodere, og drives av et åpent nettverk av dedikerte datamaskiner over hele verden.

Tjen bitcoin med miraiex affiliate-program

Du får bitcoin til en verdi av 100 NOK som vervebonus for hver person du verver til MiraiEx, forutsatt at de verifiserer sin konto. Du får også 5% kommisjon på fortjeneste fra handelsgebyrer de betaler så lenge de er kunder hos oss!

Vi gir opp til 200 kroner i kryptovaluta i bonus til de som verves!

Trykk her – for å komme til registrering! Det er superenkelt og du bruker Vipps for å logge inn.