Svensken som ble stamfar i Haltdalen

Mogens (Mons) Yset Oppgården. -> Født en gang mellom 1651 og 1702, døde i 1729.

Første del av slekta vår finner en på Yset «Oppgården» som er en av de to Ysetgårdene i Haltdalen, og som opprinnelig var en gård. Gården er allerede omtalt i 1520. Og etter flere «eierskifter» opp gjennom 1600-tallet finner vi først på 1700 Mogens eller Mons som overtar gården og må regnes som stamfar til slekta.

At han var svensk er det neppe tvil om. Mogens var også en kar som satte merker etter seg, han ble stamfar til flere store slekter i bygda. Sagnet sier at han var en såret svenske som ble igjen i Megården etter ett svensketog, muligens etter Gyldenløwefeiden, eller ett senere tog. Men han hadde nok kommet hit før Armfeldt, da denne gården ble brendt under Armfeldt-toget i 1719.

I følge historien ble mange svenske soldater som vendte ned fra fjellet henrettet/drept. Men Mogens som på grunna av sykdom ble liggende igjen på Nordaunet var heldigere. De fant han i eldhuset og han ble gjemt på låven i lang tid. Etter mange år skulle han så ha blitt gift i Gåre, med dattera på gården som gikk med mat til han, mens han lå i skjul.

Gården i Haltdalen

Ysetgårdene ligger mellom Gaula og Hulta, på sørøst-siden av denne. Dette er også gamle gårder, med god og veldrevet jord. Navnet har blitt skrevet på flere måter: Iesetter, Øiezeter, Osted, Ydsetter i 1590, Ydset i 1626 og 1665, Ydsett i 1631 og 1723. Det er ikke godt å si hva navnet betyr. Set-endelsen kommer av setr, dvs. bostad. Det kan tenkes en sammenheng med øy eller yterst (øy brukes i Haltdalen om en tange som stikker ut i en elv eller et vann). Det skulle derfor kunne bety bostad ute på en øy.

Her som i andre grender i bygda var det først kun en gård. Det er grunn til å tro at det også her er to brødre som har delt gården, i alle fall har Ysetgårdene like stor matrikkelskyld hele tiden. Første gang gården nevnes er i et skattemanntall fra 1520. Det er da kun en gård, og mannen heter «Haldor paa Iesetter». I erkebisp Olav Engelbrektssons jordebok i 1530 er gården også med. Den er da bygslet for ½ spann, og er altså ikke blandt de største gårdene i bygda. Gården heter da Øieseter. Den er også med på en liste over gårder som skatter til Elgeseter gods i 1590. Her står det Indset, men det er sikkert samme gård.

I et lensregnskap over avgifter til Stenviksholm i 1548 er det Halvard (Haluordtt) som har gården. Den er fremdeles på ½ spann og det er betalt «½ thunne thierrre» (1 tønne tjære) i avgift. Det var altså tjærebrenning på gården, som på de fleste andre gårdene. Denne Halvard har nok vært en drivende kar, for noen få år senere er gården kommet opp i 3½ øre, altså dobbelt så mye som før. Han betaler nå ½ tønne tjære i landskyld til Holm, antagelig Stenviksholm.

Men i 1557 har Halvard gitt fra seg styringen. Det er nå to brukere som nevnes: «Øffuind paa Ysted, Wegliich i bidem», altså Øyvind og Veglich (Eyluff eller Oluf). Dette er antagelig sønnene til Halvard som fikk halvparten hver, men man vet ikke sikkert. Det er lite trolig at gården er delt, antagelig drev brukerne den sammen. Øyvinds part ble senere Nordstuggu, Wegliich hadde Oppgården.

I 1611 finner man Eyluff på Oppgården. Om det er slektskap med Wegliich i 1557 vet man ikke, men det kan være sønnesønnen, da det trolig er samme navn. Han har også gården i 1630 og 1645. I 1656 har Bjørn overtatt gården. Han hadde da 22 hester og kyr, 8 sauer og 3 geiter og svin. Bjørn har også gården ved manntallet i 1665. Han er da 48 år og bruker 1½ spann, altså halve Yset. Han har to sønner, Eiluff, 17 år og Erich, 9 år. Bjørn har også gården i 1667, men han eier ikke mye i den selv. Christoffer Caspersen eier ½ spann 18 marklag, Stjørdal kirke eier 18 marklag, Arne Moslet i Selbu eier 6 marklag, og selv eier han 1 øre 6 marklag. Hele gården er på 1½ spann. Skogen ble brukt under hytteverket.

I 1690 har sønnen Eluff overtatt gården. Lagmann Schjøllers enke eier nå det Christoffer Caspersen eide før, ellers er eierne de samme. Eluff har også gården i 1701. Han er da 50 år, men han har ingen barn, han var muligens heller ikke gift, så det er rimelig at slekten dør ut på gården. Eluff bor på gården under svensketoget i 1718-19, men han har nok da fått gi fra seg gården.

En ny slekt kommer til

Mogens overtar så Yset, Oppgården. Kona hans var trolig Beret Ellevsdatter Gåre. Det er et sagn om at en såret svensk ble funnet i eldhuset på Megården etter ett svensketog, muligens etter Gyldenløwefeiden, eller ett senere tog. Han skulle så ha blitt gift i Gåre. Dette må ha vært denne Mons eller Mogens. Man finner riktignok en Mogens Evensen her i 1715, men det er neppe denne Mogens. Enten er det en annen, eller så må det være en forveksling, kanskje feil farsnavn. At han er svensk er det neppe tvil om. Mogens eller Mons var i alle fall en kar som satte merker etter seg, han ble stamfar til flere store slekter i bygda.

Gården brenner

I 1719 brente svenskene så denne gården, «i bund og grund». Skadetakstene var:

«Gaardens huse, som var vel bygget, kand skaden derfor ei mindre takseres end 150 rdl.

Gjerdesgaard og kornstør opbrent 10 rdl.

7 t. bygg 15 rld. 3 ort.

3 t. havre 4 rdl. 2 ort.

 20 lass høy 10 rdl.

10 lass halm 5 rdl.

8 kjør 28 rdl.

2 kvier 6 rdl.

13 faar 6 rdl. 2 ort.

1 hest 8 rdl.

Gaardsredskaber af fienden borttaget og opbrent 11 rdl.

Sengklær og gangklær 5 rdl.

Sum 259 rdl. 3 ort.

Skade ved vore egne folk: Det søndenfjeldske infanteri 1 hest borttaget 4 rdl.»

Dette var ikke lite, men Mogens klarte det nok, enda han ikke eide noe i gården selv. I 1730 var det nemlig Stjørdalskirken, lagmann Schiøllers arvinger, «Anders Aallums datter» og Cancelieråd Schjøller som eide gården.

Etterkommere

Mogens Yset Oppgården etterlot seg 3 sønner og 2 døtre, den ene var:

Peder Mogensen Flatberg. -> Født i 1722, og døde i 1796, 74 år gammel.

Peder Mogensen Flatberg giftet seg med Kari Taraldsdtr Åsen, og etterlot seg 3 sønner og 3 døtre, den ene var:

Mons Pedersen Flatberg ->

Mons Pedersen Flatberg giftet seg med Gjertrud Johnsdtr Brende, og etterlot seg 1 sønn og 2 døtre, den ene var:

Kari Monsdtr Flatberg ->

Kari Monsdtr Flatberg giftet seg med Erik Arntzen Gildset, og etterlot seg minst 1 datter, det var:

Marit Eriksdtr Gildseth ->

Marit Eriksdtr Gildseth giftet seg med John Andersen Nordaunet, og etterlot seg minst 1 datter, det var:

Anne Johnsdtr Nordaunet ->

Anne Johnsdtr Nordaunet giftet seg med Ole Andersen Græsli, og etterlot seg minst 1 datter, det var:

Serianna Græsli ->

Serianna Græsli giftet seg med Johan Alfred Edvardsen Minde, og etterlot seg 3 sønner og 4 døtre, den ene var:

Odd Minde ->

PS! Jeg driver fra tid til annen med litt slektsforskning og prøver å kartlegge min familie. Om du skulle ha interesse av å titte på mitt familietre eller kanskje har noe å bidra med, så kan du kontakte meg her, for til til familietreet på ancestry.com

Bildet på toppen er Gustaf Cederströms maleri fra 1884, som gir en romantisk-heroisk skildring av Karolinernes tilbaketog med Karl 12.s lik på båre.