Slaget om Garberg bru

Som en del av motstanden til tyskernes okkupasjon av Norge, dannet en gruppe på omkring 60-70 mann, det såkalte «Frivillige Jegerkompani». Til våren er det 75 år siden disse mennene tenkte seg over fjellet til Tydal, men i stede endte i en 5 dager lang kamp mot tyskerne ved Garberg bro. Odd Rygh fra Selbu, var redaktør i Selbyggen fra ca. 1970-80, og har skrecvet boken Kampene ved Garberg bru 1940, den kan leses digitalt på Nasjonalbibliotekets hjemmesider (- for de med norske IP-adresser).

Historiefortelleren Hans Olav Løkken, har også skrevet om Slaget om Garberg bro og intervjuet bl.a. min farmor om hendelsene.

Ingen av Oddene snakket noe særlig om hvor ofte de løsnet skudd og om noen av skuddene fant sine mål, forteller Ella Minde det til meg en koselig februardag i 2008. Ella og Odd ble gift i 1942. Men Odd Minde fortalte om hvor nære det var på at han ble tatt av tyskerne. Da retretten begynte lørdagskvelden, ble Odd på en måte gjenglemt der han lå på post. Tyskerne var i bevegelse og han ville kunne bli et lett mål dersom han trakk seg uvilkårlig tilbake. Odd hadde kun en vei å ta seg oppover mot lastebilene, nemlig i – for ikke å si – under bekken. Han frøs noe helt forferdelig, og tenke vel som så: ”Blir jeg ikke skutt av tyskerne, så fryser jeg i hjel eller drukner”. Men han ble plukket opp, kastet opp i en lastebil – hvor de skjenket ham varm igjen med sprit. ”Og der og da brøt han sitt ungdomsløfte om aldri å drikke alkohol”, ler Ella.

Du kan lese resten av historien på sidene her.

Odd Minde og Odd Bremseth var to av de første som meldte seg som frivillige til kampene. De ble mange år senere intervjuet på radio om hendelsene, og jeg har nå digitalisert dette for venner, familie og andre som kunne synes dette ville interessant.

 

Odd Rygh fra Selbu t.v. og to krigsveteranene er til høyre Odd Minde og i midten Odd Bremseth.