I hjertet av Haltdalen, en liten bygd langs elva Gaula i Trøndelag, ligger Ysetgården – et sted med en bemerkelsesverdig historie som strekker seg tilbake til 1500-tallet. Fra sin spede begynnelse har Yset vært vitne til både triumfer og tragedier. En av de mest fascinerende periodene i gårdens historie omhandler Mogens (Mons) Yset Oppgaarden, en svensk soldat som skulle bli stamfar til flere av bygdas største slekter.

Gården Ysets tidlige historie

Ysetgårdene ble først nevnt i et skattemanntall fra 1520, da under navnet Iesetter. På den tiden ble gården drevet av en mann ved navn Haldor paa Iesetter. Gjennom 1500- og 1600-tallet ble gården delt mellom sønner, og ulike eierskifter fant sted. I 1548 nevnes gården som en del av eiendommen til Stenviksholm festning. På 1600-tallet ble den drevet av Eyluff og senere av hans sønn Bjørn, som utvidet gården betydelig.

Mogens Yset – Soldaten som ble en stamfar

Historien om Mogens begynner under et svensk felttog – kanskje Gyldenløwefeiden på slutten av 1600-tallet eller det beryktede Armfeldts felttog i 1718–19, også kjent som Karolinernes dødsmarsj. Mogens, en svensk soldat, ble såret og etterlatt i Megården. I motsetning til mange av hans kamerater, som ble drept av lokale bønder, ble Mogens reddet. Han ble gjemt i eldhuset på gården og pleiet av Beret Ellevsdatter, datteren på gården.

Dette møtet skulle bli starten på en bemerkelsesverdig kjærlighetshistorie. Mogens og Beret giftet seg etter at han kom seg, og Mogens overtok Yset Oppgaarden rundt 1719. Han gikk fra å være en såret soldat til å bli en viktig skikkelse i Haltdalen, hvor han satte varige spor etter seg.

Brannen i 1719 – En tragedie som ble overvunnet

Livet på Ysetgården var ikke alltid idyllisk. I 1719, under Armfeldts tilbaketog, brente svenske styrker gården til grunnen som hevn for drapet på en svensk soldat i området. Ødeleggelsene var omfattende: bygninger, avlinger, dyr og redskaper gikk tapt, med et anslått tap på hele 259 riksdaler. Til tross for denne katastrofen klarte Mogens å gjenreise gården, selv uten formelt eierskap. I 1730 var det Stjørdal kirke og andre storfolk som sto som formelle eiere, men Mogens fortsatte driften ufortrødent.

Etterkommere og Ysets arv

Mogens og Beret fikk flere barn som førte slekten videre. Deres sønn Peder Mogensen Yset, født i 1722, giftet seg med Kari Taraldsdatter Åsen og ledet gården inn i en ny æra. Deres etterkommere, blant dem Mons Pedersen Flatberg, fortsatte å spille sentrale roller i lokalsamfunnet.

Haltdalen og Ysets plass i historien

Ysetgården er mer enn bare en gård – den er en del av en større fortelling om Haltdalen, et område som har spilt en viktig rolle i Trøndelags historie. Bygda er også kjent for sin gamle stavekirke fra 1100-tallet, som nå står på Sverresborg Folkemuseum i Trondheim. Denne historiske kirken, som kan besøkes i dag, symboliserer den rike kulturarven som omgir Ysetgården og dens folk.

Kilder:

Del denne historien, velg plattform!

Skrevet av:

Adrian Minde, stolt pappa, filmskaper, lærer, gründer, mediepotet, teknologi-nerd, spurs-fan, skiboms, syklist, vagabond og internett-nerd. Heng deg med på min ferd.

Kommentarer

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.