Hvorfor og hvor mye bør du spare?

Jeg har alltid blitt fortalt, som alle andre har hørt, at det er lurt å spare penger. Jeg skjønte bare aldri hvor viktig eller hvor enkelt det er. For er det en ting jeg angrer på fra studieårene, så er det at jeg ikke prioriterte å spare. Jeg begynte tidlig med aksjer, men ikke i form av sparing eller langsiktig investering. Det var mer fordi det var gøy og spennende, en litt mer sofistikert form av lotto. Men som med lykkespillene fra Norsk Tipping, så er det svært få som blir millionærer av å kjøpe en aksje her og der.

Nå mener ikke jeg at å spare er noe mål i seg selv, men heller et middel til å oppnå dine drømmer og ønsker. Levekår, økonomi og levealder har endret seg drastisk de siste 100 årene. Vi, de yngre generasjonene må tilpasse oss og spare deretter, skal vi sikre oss en god alderdom. Dagens unge må regne med å jobbe til de er over 70 år, for å få samme pensjon som dagens pensjonister. Noen er så pessimistiske at de tror pensjonsordningen i verste fall kan være en saga blått, når dagens yngste har kommet så langt i livet. Med det nye systemet vet du rett og slett ikke hvor mye du kommer til å ha å rutte med når du blir gammel, så lenge du ikke aktivt tar ansvar selv.

Det er her sparing kommer inn. Ifølge amerikanske beregninger, bør du sette til side minst 10 prosent av lønnen din, skal du sikre deg en god alderdom. På toppen av dette har du kanskje også andre målsettinger i livet. Å komme i gang med sparingen kan derfor være det som trengs for at du skal kunne realisere drømmene dine og leve det livet du ønsker.

Beløpet du setter til side hver måned vil være avhengig av flere faktorer og du vil få mer ut av sparingen din ved å tenke gjennom hva du hva du sparer til, hva du vil oppnå, hvor mye du har råd til og ikke minst hvordan du vil gjøre det. 

Har du gjeld?

Ifølge NTNU og forskning.no ligger Norske husholdninger i verdenstoppen i privat gjeld. Å spare penger er viktig, men ikke på bekostning av å havne i økonomiske vanskeligheter. Kredittkortgjeld og forbrukslån med høy rente vil tilintetgjøre avkastningen på sparingen din og du burde bestandig prioritere å nedbetale kredittkort eller lån med høy rente, over sparing. Unntaket fra dette kan være langsiktig gjeld med lav rente som f.eks. bolig- eller studielån.

Kunsten å spare penger

Du synes kanskje som jeg gjorde for noe år siden, at sparing både er kjedelig, vanskelig og kanskje alt for lite produktivt. Det er jo selvsagt enklere for de som tjener mye, å sette av mer penger månedlig til sparing. Det er selvfølgelig lettere å kjøpe egen leilighet, fremfor å leie, når foreldre kan bidra økonomisk. Men sparing trenger ikke handle om å sette av store summer eller ikke kunne unne seg noe spesielt i hverdagen. Hovedpoenget er å spare noe, uansett hvor lite. Alt er bedre enn ingenting. Du trenger ikke tusenvis av kroner for å starte, og sparing kan faktisk bli gøy når man begynner å se resultater av det.

Det beste tipset er å bare komme i gang, og å gjøre sparing til en vane. Begynn med sette opp en fast spareavtale i banken din. Lag et automatisk trekk dagen etter lønn, med et lite beløp, f.eks. noen hundrelapper i måneden. Overfør pengene til en dedikert sparekonto. Det er større sjanse for at du lar pengene bli stående hvis det er høy terskel for å ta dem ut igjen. Høyrentekontoer og BSU med begrensninger for uttak, eller aksjer og fond hvor må du selge for å få ut pengene, øker denne terskelen for å ta ut penger. Så er det bare å bli mer motivert til å spare når du ser at beløpet vokser. Det går raskere enn du tror.

Få oversikt over forbruket

Neste steg på veien til gode sparevaner, er å skaffe seg oversikt over pengebruken din og et bevisst forhold til hva man skal bruke penger på. Gå igjennom utgiftene dine og kutt ned på det som er unødvendig. Planlegg middagene og handleturene i butikken, smør matpakke i stedet for å kjøpe lunsj i kantinen, vurder å kjøpe brukt eller reparere, før du kjøper nytt. Prioriter hva som er viktig for deg.

Selv om det kanskje er vanskelig eller tidkrevende, kan de være lurt å sette opp et månedlig budsjett og regnskap med oversikt over faste inntekter og faste utgifter. Beløpet du sitter igjen med etter du har trukket utgiftene fra inntektene, er pengene du skal fordele på levekostnader og sparing.

Å få en oversikt over forbruket og inntektene dine på denne måten er bra, fordi du vet nøyaktig hvor mye penger du kan bruke og hvor mye du kan spare hver måned. Det betyr også at du enkelt kan øke beløpet du sparer, fordi du har en detaljert oversikt over økonomien og innblikk i når den forandrer seg.

Kutt alle kostnader som kan kuttes

Med et detaljert regnskap er det også enklere å se om det finnes utgifter du kan kutte ned på. De fleste av oss bruker mer penger enn nødvendig i hverdagen, enten det er på matvarer, klær, elektronikk, strømmetjenester eller andre levekostnader. Finnes det noen som ikke er nødvendigheter, noe du klarer deg uten? Et abonnement på en strømmetjenester som koster 100 kroner i måneden tilsvarer 1200 kroner i året og månedsavgiften på 500 kr til et treningssenter tilsvarer 6000 kroner i året.

Hvis du ønsker å spare mye eller raskt, med en vanlig inntekt er du nødt til å ofre noe. Du kan spare mange tusenlapper i året på å kutte ut du ikke trenger eller klarer deg uten. Det enkleste er å fokusere på de største kostnadene først. Det vil si bosted, transport og faste utgifter som forsikringer og strøm. Sjekk ut hvem som kan gi deg de beste prisene, be om uforpliktende tilbud og velg de som tilbyr deg det beste. Ved disse enkle å raske tiltakene, sparer du fort store summer.

Betaler du for eksempel mye for strømmen, kan du skaffe du deg Tibber. Da får du 500 kroner og verdens beste strømselskap med egen app. Tibber handler strøm for deg, digitalt og smart, slik at du får beste mulige strømpris. Jeg har skrevet litt om hvorfor du bør bytte til Tibber du også – om du følger lenken her.

Jeg har skrevet mer detaljert om mange andre konkrete tiltak du kan gjøre for å redusere forbruket her.

Renters rente

Å begynne tidlig er viktigere enn å spare store beløp. Når du sparer eller investerer penger, får du også renter på pengene og saldoen din øker. Men når pengene står der over lengre tid, får du ikke bare renter på det du har spart eller investert, men også renter på rentepengene dine. Denne effekten blir kalt for rentes rente. Over tid vil rentes rente kunne ha en svært positiv effekt når man sparer penger.

Om du sparer 200 kr i måneden, vil du etter 40 år ha spart 96.000 kr. Men med 4% årlig rente eller avkastning og renters rente vil du ha en oppspart verdi på over 235.000 kr. Starter du 5 år senere vil spart beløp reduseres til 84.000 kr, men total oppspart verdi reduseres med ca 50.000 kr, til rundt 180.000 kr. Rentes rente er med andre ord en veldig mektig effekt og det er kanskje ikke så rart at Albert Einstein, refererte til rentes rente-effekten som verdens 8. underverk.

Rentes rente i fond og aksjefond

En sparekonto er enkelt og pengene er raskt tilgjengelig, men det er med en høyere rente at rentes rente-effekten virkelig gir avkastning. Med dagens lave renter blir faktisk pengene dine mindre verdt av å stå lenge i banken. Ved å spare i fond, kan du forvente å tjene 3-6% mer enn du ville gjort på en vanlig sparekonto, og du vil også her få rentes rente-effekten. Riktignok går det an å tape penger på fond og aksjer, men sjansen er relativt liten om du investerer i blant annet globale indeksfond. De har de laveste kostnadene og har historisk gitt god avkastning uten for høy risiko.

Tiden er også svært viktig for deg som skal spare i fond. Har du jevn avkastning og ikke tar ut noe av det du tjener underveis, vil du tilslutt få fine tall. Langt tidsperspektiv er også med på å jevne ut eventuelle nedgangsperioder. Med andre ord vil sparing i fond være en bedre løsning om du skal spare langsiktig og du vil få muligheten til å tjene mer på det du sparer.

Hva sparer du til?

Hvor mye og hvor lenge du skal spare, kommer an på hva du sparer til. Målet kan være å kjøpe din første bolig, ett år i utlandet eller andre opplevelser, kanskje planlegger du å sette av penger til uforutsette hendelser eller pensjon til når du blir eldre. Å nå små sparemål er en god start og det å oppnå disse sparemålene kan skape en gnist og motivasjon til å ville spare mer. 

I hovedsak handler sparing om å få råd til å leve livet slik du ønsker. Ikke vær redd for å sette deg for høye mål. Alt er mulig, så lenge du er motivert og legger inn innsatsen som trengs. Her er tre sparemål som burde være aktuelle for de fleste:

Penger til uforutsette hendelser

Det kan være lurt å ha minimum tre månedslønner som en såkalt buffer. Dette er penger du har rask tilgang til, når ting ikke går som planlagt. En dag går vaskemaskinen i stykker eller bilen må på verksted, og helst når du minst venter det. Da er det greit å ha litt ekstra penger i bakhånd, til uforutsette hendelser.

Boligsparing

Å kjøpe egen bolig, fremfor å leie, vil nesten alltid være lønnsomt over tid. Men å kjøpe egen bolig krever også relativt mye egenkapital. Når du skal spare til ditt første boligkjøp, kan det være lurt å starte i motsatt ende. Bestem deg for størrelsen på egenkapitalen du trenger og når du håper å ha beløpet, og jobb deg bakover derfra. Hvis du trenger 300.000 kr om 5 år, må du spare 5000 kr i måneden på en bankkonto med lav rente. Investerer du i et fond med årlig avkastning på 6%, vil du oppnå 300.000 kr etter 5 år ved å spare 4200 kr i måneden, eller du vil sitte igjen med over 50.000 kr mer om du sparer 5000 kr i fond.

Pensjon

I dag består pensjon av folketrygd, arbeidsgivers pensjonsinnskudd og egen sparing. Den dagen du tenker å gå av med pensjon, kan det være lurt å ha en betydelig sum oppspart. Egen sparing blir bare viktigere og viktigere, spesielt for de som er i 30-40-årene. De vil få utbetalt mye mindre fra staten enn eldre generasjoner. Om vi tar høyde for de mest pessimistiske spådommene, kan kanskje de under 30 i dag, se langt etter pensjonsutbetalinger fra staten. I det minste før de blir 70 år. Å spare til pensjon krever mye mer, enn andre former for sparing. Her handler det om å starte så tidlig som mulig og starter du før du blir 30 år, så vil du sannsynligvis få hjelp av rentes rente-effekten i minimum 35 år.

Ved å sette av 3000 kr av lønnen din hver måned, i 35 år med en årlig vekst på 6%, vil sparebeløpet på litt over 1,2 millioner kr ha vokst til over 4 millioner kr. Klarer du å sette av 500 kr mer i måneden og spare det i 40 år, vil du sitte igjen med nesten 7 millioner kr.

Har du råd til å spare mer?

Så la oss si at du nå har begynt å spare og du har blitt mer motivert av å se resultater av det. Du har også fått en god oversikt over forbruket, og kanskje til og med klart å kutte noen unødvendige utgifter. Hvis budsjettet da sier at du har råd til å spare mer, bør du absolutt gjøre det. Dette er grunntanken i FIRE-bevegelsen (Financial Independence, Retire Early), et liv med økonomisk uavhengighet og tidlig pensjon.

FIRE handler om å spare mye penger, så tidlig som mulig, slik at man kan pensjonere seg tidlig og leve av avkastningen på sparepengene. Det høres kanskje fint ut, men krever stor innsats og motivasjon.

Den vanligste strategien er å spare 50 % eller mer av inntekten sin i et indeksfond, og når beløpet er så stort at man kan leve av 4% (ca avkastningen til fondet), kan man slutte å jobbe. Med masse fritid kan man kanskje selge huset, reise verden rundt og leve lykkelig i alle sine dager.

Om du synes dette høres interessant ut, har jeg skrevet mer detaljert om FIRE-bevegelsen, økonomisk uavhengighet og tidlig pensjon her.

Dine mål og dine drømmer

FIRE er kanskje ikke noe for deg. Jeg kan heller ikke fortelle deg hva dine mål og drømmer er, men jeg kan anbefale deg å ha et større fokus på eget forbruk, gjenbruk og en grønnere livsstil. I hovedsak handler det om å få råd til å leve livet slik du ønsker. Å komme i gang med sparingen kan derfor være det som trengs for at du skal kunne realisere drømmene dine. Penger tjener penger, og jo tidligere du kan få pengene dine til å tjene penger jo bedre.